Den statlige styringen av barnehagen – konsekvenser for politikk, profesjon og pedagogikk

State control of early childhood education – consequences for policy, profession and pedagogy

Kvamme, Ingunn (2024)

PhD thesis. Agder: University of Agder. Norwegian publication

Abstrakt. Denne avhandlingen utvikler mer kunnskap om norsk barnehagepolitikk på grunnlag av en analyse av den statlige styringen av barnehagens pedagogiske innhold. Avhandlingen er nærmere bestemt en studie av forskriftsprosessen til den gjeldende Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som ble publisert av Kunnskapsdepartement 24. april 2017 (Kunnskapsdepartementet, 2017b). Rammeplanen for barnehagen kan regnes som et av de viktigste statlige styringsverktøyene når det gjelder barnehagens pedagogiske innhold (Borgund & Børhaug, 2016; Kunnskapsdepartementet, 2017b). Gjennom avhandlingen, har jeg undersøkt hvordan den gjeldende rammeplanen for barnehagen ble utarbeidet under ledelse av Kunnskapsdepartementet. Hensikten med avhandlingen har vært å skape en sammenhengende, sosiologisk fremstilling som skal bidra til utvidede perspektiver og mer kunnskap når det gjelder norsk barnehagepolitikk.
Barnehagereformen i 2003 kan tenkes å ha bidratt til å endre den politiske betydningen av barnehagens pedagogiske innhold. Barnehagereformen førte til at barnehagen ble en velferdsstatlig tjeneste som omfatter det store flertallet av barn fra 1-5 år (Korsvold 2005b; Statistisk Sentralbyrå [SSB], 2023). For når barnehagens pedagogiske innhold berører flertallet av barn i Norge, har det interesse for langt flere foreldre, ansatte i barnehagesektoren, politikere og en rekke andre samfunnsaktører. Det er derfor rimelig å anta at de omfattende samfunnsmessige endringene av barnehagen siden barnehagereformen betyr at den politiske styringen av barnehagens pedagogiske innhold må begrunnes og legitimeres på en annen måte enn tidligere, da barnehagen omfattet et mindretall av norske barn. Økende politisk styring over barnehagesektoren, kan også tenkes å utfordre barnehagelærerprofesjonens innflytelse på den pedagogiske virksomheten i barnehagen. En del i barnehagesektoren mener også at den statlige styring av barnehagen utfordrer barnehagens grunnverdier – lek, læring, danning og omsorg. Det vil si at en del mener at utdanningspolitiske føringer bidrar til økt vektlegging av læring og til at det pedagogiske innholdet i barnehagen får mer likhet med det en har i skolen (Lillemyr og Samuelson 2018; Skjæveland 2016a; Pettersvold & Østrem, 2019). På denne bakgrunnen er det interessant å undersøke hvordan barnehagens pedagogiske innhold styres politisk i etterkant av barnehagereformen gitt det brede spekteret av aktører og interesser det er forbundet med. Det er også interessant undersøke hvilke uenigheter og spenninger – særlig knyttet til barnehagens grunnverdier – som finnes blant ulike barnehagepolitiske aktører.
Hovedproblemstillingen i denne avhandlingen er konsekvensene av den utvidede statlige styringen av barnehagens pedagogiske innhold. Styringen kan påvirke politiske prosesser og deres legitimitet, den kan påvirke barnehagelærerprofesjonens legitimitet og barnehagens pedagogiske grunnverdier. Denne problemstillingen drøfter slik sett forhold og normative spenninger mellom politikk, profesjon og pedagogikk. For å få kunnskap om problemstillingen, har jeg studert forskriftsprosessen knyttet til RP 2017.
Metodisk er forskriftsprosessen behandlet som et case, som jeg har analysert fra den ble påbegynt i 2013 og til og med rammeplanen ble offentliggjort i 2017. Forskriftsprosessen er undersøkt ved hjelp av kvalitative data, særlig ifra intervjuer og politiske dokumenter. Caset er undersøkt gjennom tre forskningsspørsmål som munner ut i hvert sitt analysekapittel.
Analysen er gjort ved hjelp av en bestemt teoretisk retning innenfor politisk sosiologi. Denne retningen betegnes gjerne som «pragmatisk sosiologi», og har i stor grad blitt utviklet av Luc Boltanski og Laurent Thévenot (Boltanski & Thévenot 2006). Jeg har særlig benyttet sistnevntes «engasjementssosiologi» i avhandlingen. Gjennom engasjementssosiologien har Laurent Thévenot både teoretisert og utforsket et bredt spekter av politiske engasjement som også foregår i en rekke ulike politiske nivåer og konstruksjoner. Politisk virksomhet er forbundet med maktutøvelse som kan å bekostning av noe eller noen. Men maktens kjennetegn, den styrke og omfang avhenger av den spesifikke sammenhengen og må derfor undersøkes empirisk (Thévenot, 2011, 2015, 2016a, kap. 2). Engasjementssosiologien dreier seg om menneskers moralske bekymringer, tvil og kritikk når det gjelder hva som står på spill eller ofres gjennom den maktformen som vinner frem (Hansen 2023, s. 14).
Analysen viser hvordan den økte statlige styringen av barnehagens pedagogiske innhold skaper en rekke ulike politiske og normative spenninger i barnehagesektoren. Spenningene er knyttet til det nypluralistiske demokratiske paradokset, til barnehagelærerprofesjonens legitimitet og til barnehagens pedagogiske grunnverdier.

Abstract. This thesis develops more knowledge about Norwegian kindergarten policy on the basis of an analysis of the state governance of kindergarten’s educational content. More specifically, the thesis is a study of the regulatory process for the current Framework Plan for Kindergarten: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, which was published by the Ministry of Education and Research on April 24, 2017 (Kunnskapsdepartementet, 2017b). The framework plan for kindergarten can be regarded as one of the most important state management tools when it comes to kindergarten’s educational content (Borgund & Børhaug, 2016; Kunnskapsdeparte-mentet, 2017b). Through the thesis, I have investigated how the current framework plan for kindergarten was developed under the leadership of the Ministry of Education and Research. The purpose of the thesis has been to create a coherent, sociological presentation that will contribute to expanded perspectives and more knowledge regarding Norwegian kindergarten policy.
The 2003 kindergarten reform may have contributed to changing the political significance of the pedagogical content of kindergarten. The kindergarten reform led to kindergarten becoming a welfare state service that covers the vast majority of children aged 1-5 years (Korsvold 2005b; Statistics Norway [SSB], 2023). When the educational content of kindergarten affects the majority of children in Norway, it is of interest to far more parents, employees in the kindergarten sector, politicians and a number of other social actors. It is therefore reasonable to assume that the extensive societal changes in kindergarten since the kindergarten reform mean that the political control of kindergarten’s educational content must be justified and legitimized in a different way than previously, when kindergarten covered a minority of Norwegian children. Increasing political control over the kindergarten sector may also challenge the kindergarten teacher profession’s influence on the pedagogical activities in kindergarten. Some in the kindergarten sector also believe that government control of kindergartens challenges the basic values of kindergartens – play, learning, education and care. In other words, some believe that educational policy guidelines contribute to an increased emphasis on learning and to the pedagogical content in kindergarten becoming more similar to that in school (Lillemyr and Samuelson 2018; Skjæveland 2016a; Pettersvold & Østrem, 2019). Against this backdrop, it is interesting to examine how kindergarten’s educational content is managed politically in the aftermath of the kindergarten reform, given the wide range of actors and interests involved. It is also interesting to investigate what disagreements and tensions – particularly related to the fundamental values of kindergarten – exist among different kindergarten policy actors. The main issue in this dissertation is the consequences of the expanded state control of kindergarten’s educational content. This governance can affect political processes and their legitimacy, and it can affect the legitimacy of the kindergarten teacher profession and the kindergarten’s basic educational values. This research question thus discusses relationships and normative tensions between politics, profession and pedagogy. In order to gain knowledge about the problem, I have studied the regulatory process related to RP 2017.
Methodologically, the regulatory process is treated as a case, which I have analyzed from its inception in 2013 until the framework plan was published in 2017. The regulatory process is investigated using qualitative data, particularly from interviews and policy documents. The case is examined through three research questions, each leading to a separate analysis chapter. The analysis is done using a specific theoretical direction within political sociology. This direction is often referred to as “pragmatic sociology” and has largely been developed by Luc Boltanski and Laurent Thévenot (Boltanski and Thévenot 2006). I have made particular use of the latter’s “sociology of engagement” in this thesis. Through the sociology of engagement, Laurent Thévenot has both theorized and explored a broad spectrum of political engagement that also takes place in a number of different political levels and constructions. Political activity is associated with the exercise of power at the expense of something or someone. However, the characteristics, strength and scope of power depend on the specific context and must therefore be examined empirically (Thévenot, 2011, 2015, 2016a, chapter 2). The sociology of engagement is concerned with people’s moral concerns, doubts and criticism regarding what is at stake or sacrificed through the form of power that is gaining ground (Hansen 2023, p. 14). The analysis shows how the increased state control of kindergarten’s educational content creates a number of different political and normative tensions in the kindergarten sector. The tensions are linked to the neo-pluralist democratic paradox, to the legitimacy of the kindergarten teacher profession and to the basic educational values of kindergarten.

Lien / Link


OpenEdition vous propose de citer ce billet de la manière suivante :
GdL (23 décembre 2024). Den statlige styringen av barnehagen – konsekvenser for politikk, profesjon og pedagogikk. Économie des conventions. Consulté le 9 février 2026 à l’adresse https://doi.org/10.58079/12znt